Studier

 

PRP for hår 

 

De siste årene har det kommet flere systematiske oversikter og meta-analyser som peker i samme retning: PRP øker hårtetthet og ofte også hårtykkelse hos pasienter med hårtap, både hos menn og kvinner.

Effekten sees typisk etter 3–6 måneder. Studiene varierer mye i protokoll (type PRP, antall behandlinger, intervall, injeksjonsteknikk).

 

Nøkkelstudier (med korte oppsummeringer)

1. Meta-analyse 2023 (Zhang et al.)
   Fant signifikant økning i hårtetthet etter PRP vs placebo ved 3 og 6 mnd. Bivirkninger var få og milde (typisk forbigående smerte/hevelse).

2. Systematisk oversikt 2024 (Donnelly et al.)
   Konkluderer med positiv effekt på hårtetthet hos menn med androgenetisk alopeci, men understreker at ulik PRP-metode gjør direkte sammenligning vanskelig. 

3. Meta-analyse 2024 (Li et al.)
   Viser økt hårtetthet totalt sett, tydeligst hos menn; mindre konsistent effekt på hårdiameter. Poengterer heterogenitet i studier.

4. Systematisk oversikt 2024/2025 (Kieling et al.)
   Bekrefter trend mot økt hårtetthet, men peker på publikasjonsskjevhet og behov for bedre standardisering.

5. Systematisk oversikt 2025 (Lopes-Silva et al.)
   Flertallet av nyere RCTer (2020–2024) viser økt tetthet og tykkelse. Variasjon i protokoll forklarer sprik. 

6. PRP vs minoksidil-review 2025 (Abid et al.)
   Indikerer at PRP ofte er omtrent på nivå med 5% minoksidil, og kan fungere godt som tillegg eller alternativ for pasienter som ikke tåler/ønsker minoksidil. 

7. PRP + minoksidil meta-analyse 2024 (Yao et al.)
   Finner at kombinasjon kan gi litt bedre effekt enn minoksidil alene, men evidenskvaliteten vurderes som lav pga. små studier og metodisk variasjon.

8. Konsensus / anbefalinger 2024 (Spansk dermatologisk konsensus)
   Enig om typisk startregime (ofte 3 månedlige behandlinger) og at PRP er et evidensbasert alternativ ved androgenetisk alopeci, men med behov for individuell tilpasning. 

9. Kvinnelig hårtap 2024 (Yuan et al.)
   Systematisk oversikt viser signifikant forbedring i hårtetthet/tykkelse hos kvinner med androgenetisk alopeci, med lav bivirkningsrate. 

10. Protokollfaktor 2025 (single-spin vs double-spin)
    Studier antyder at høyere og mer stabil platekonsentrasjon (ofte i double-spin/standardiserte kit) gir bedre respons, men feltet trenger mer direkte sammenligning.

​

Konklusjon

Evidensen er samlet sett god for at PRP øker hårtetthet ved hårtap med lav risiko for alvorlige bivirkninger. Hovedutfordringen i forskningen er ikke om PRP virker, men hvem som responderer best og hvilke protokoller som gir mest robust effekt. 

​

​​​

​__________________

​​

PRP for hud 

 

PRP til hud er brukt til hudforyngelse, hudkvalitet, fine linjer, tekstur, porer, periokulære linjer/mørke ringer og aknearr. Systematiske oversikter konkluderer at PRP ofte gir forbedring i hudtekstur, elastisitet og rynker, og at kombinasjon med microneedling gir tydeligere effekt enn microneedling alene. Samtidig er evidensen mer heterogen enn på hår, og kvaliteten på studiene varierer.

​

Nøkkelstudier (med korte oppsummeringer)

1. Oversiktsartikkel 2024 (Cruciani et al.)
   Går gjennom SRer/RCTer: PRP viser generelt forbedring i hudkvalitet og aldringstegn, men manglende standardisering gjør “best protocol” uklart. 

2. Systematisk oversikt 2024 “Use of PRP for skin rejuvenation”
   Rapporterer forbedringer i rynker, tone, elastisitet og dermal tykkelse i flere studier; PRP vurderes som lav-risiko og lovende.

3. Meta-analyse 2025 (Aesthetic Surgery Open Forum)
   Konkluderer med at PRP gir klinisk målbar forbedring i hudaldring og tekstur, med god sikkerhetsprofil. 

4. Systematisk review 2025 (Elsevier/Enfermería Clínica)
   Finner positiv histologisk/klinisk trend, men etterlyser større RCTer for mer presise anbefalinger. 

5. PRP i estetisk dermatologi – review 2024
   Oppsummerer beste evidensområder: hudrejuvenation, aknearr, adjuvant ved laser/microneedling. Heterogenitet er hovedsvakhet.

6. Aknearr – PRP + microneedling (retrospektiv serie 2025)
   Viser bedre arrforbedring når PRP kombineres med microneedling sammenlignet med microneedling alene, og minimal alvorlig bivirkning. 

7. Aknearr – systematisk oversikt 2025
   I flere RCTer er kombinasjonsterapi (microneedling/laser + PRP) mer effektiv enn monoterapi. 

8. Periokulært / mørke ringer og fine linjer – RCT 2024
   Finner forbedring når PRP brukes i kombinert protokoll; nyttig støtte for indikasjonen, men lite volum på studier. 

9. Pilotstudie 2024 (MDPI Cosmetics)
   Intradermale PRP-injeksjoner hos kvinner ga målbar forbedring, men studien understreker at blod- og protokollvariabler påvirker resultat.

10. PRP vs PRF i ansiktsrejuvenation – review 2025
    Tyder på at PRP har sterkest evidens for flere estetiske indikatorer, men PRF vokser frem.

​

Konklusjon 

Forskningen støtter at PRP gir reell forbedring i hudtekstur, elastisitet, fine linjer og arr hos mange pasienter, med lav risiko. Resultatene er mest konsistente når PRP brukes som del av en standardisert protokoll og i kombinasjon med microneedling ved arr og tekstur. Samtidig trenger feltet større og mer standardiserte RCTer for å fastslå optimal dose, intervall og PRP-type. 

​

​

​

__________________

​

PRP for ledd, sener og muskler​

 

Det mest robuste forskningsgrunnlaget for PRP i muskel-/skjelettfeltet ligger i kneartrose. Nyere meta-analyser viser at PRP gir klinisk relevant smertereduksjon og funksjonsbedring sammenlignet med placebo, hyaluronsyre og kortison, spesielt hos pasienter med mild–moderat artrose. Effekten er tydeligst fra ca. 3 måneder og kan vare 6–12 måneder i mange studier. 

​

Mest effektive bruksområder

​

1. Ledd (kneartrose):
Her er evidensen sterkest. PRP gir klinisk relevant smertereduksjon og funksjonsbedring ved mild–moderat kneartrose, ofte bedre enn hyaluronsyre og kortison på mellomlang sikt. Retningslinjer/konsensus støtter bruk i riktig pasientgruppe. 

Kilde 1, Kilde 2, Kilde 3, Kilde 4

​​

2. Sener:
Evidensen er god for flere kroniske tendinopatier, særlig tennisalbue og patellar tendinopati, med tendens til bedre langtidsresultater enn steroider. For Achilles/plantar/gluteal er data mer blandet, hovedsakelig pga. ulik PRP-kvalitet og protokoller. 

Kilde 1, Kilde 2, Kilde 3, Kilde 4

​​

3. Muskler:
Her er evidensen svakest. PRP viser ikke robust effekt på retur-til-aktivitet eller re-skade, men kan ha noe smertedempende effekt tidlig. Feltet trenger mer forskning før klare anbefalinger. 

Kilde 1, Kilde 2, Kilde 3

​

Nøkkelstudier og retningslinjer

1. Meta-analyse 2025 (Bensa et al.)
   PRP gir funksjonsbedring ved 1, 3, 6 og 12 mnd og smertelindring ved 3 og 6 mnd vs placebo. Høy platekonsentrasjon ser ut til å gi mer varig effekt.

2. Meta-analyse 2024 (Khalid et al.)
   PRP reduserer smerte mer enn hyaluronsyre og kortison i kneartrose, med best effekt i medium follow-up. 

3. ESSKA-ICRS konsensus 2024 (Kon et al.)
   PRP vurderes som egnet ved KL grad 0–III etter at konservativ behandling ikke har vært nok. Ikke anbefalt som førstevalg eller ved KL IV (avansert artrose).

4. Internasjonal konsensus for KOA 2024 (ORBIT/orthobiologics)
   PRP regnes som et gyldig injeksjonsalternativ i ikke-operativ kneartrose-behandling.

5. Sikkerhet 2025 (Fucaloro et al.)
   PRP ved kneartrose er generelt trygt, men har noe høyere rate av milde bivirkninger (forbigående smerte/hevelse) enn placebo. Alvorlige komplikasjoner er sjeldne i studiene.

 

​​​Flertallet av nyere meta-analyser peker på at PRP gir bedre mellomlang og langtidseffekt enn kortison i flere kroniske seneplager. Kortison gir ofte raskere korttidssmertelindring, mens PRP tenderer mot bedre effekt etter 3–6 måneder. 

​

Indikasjoner med best evidens for sener:

1. Lateral epicondylitt (tennisalbue)
   Systematiske oversikter viser bedre langtidsresultater (funksjon/smerte) med PRP enn med steroider. Kilde 1, Kilde 2

2. Patellar tendinopati (jumper’s knee)
   Flere nyere RCT-baserte oversikter finner positiv effekt, særlig ved kroniske tilfeller som ikke responderer på rehab alene. Kilde 1, Kilde 2

3. Rotator cuff-relaterte plager / partiell ruptur
   Meta-analyser viser smertelindring og funksjonsgevinst hos noen pasientgrupper, men effekten er mer variabel enn i tennisalbue/patellar. Kilde 1, Kilde 2, Kilde 3 

​

Indikasjoner med mer blandet evidens

• Achilles-tendinopati / plantar fasciitt / gluteal tendinopati:
  Studier spriker mer; noen meta-analyser viser moderat fordel, andre ingen klar forskjell mot kontroll/rehab. Heterogeniteten i PRP-type og protokoll er hovedforklaringen. Kilde

​

​​​

På akutte muskelskader (f.eks. hamstring, legg, lår) er evidensen svakere enn for ledd og sener. De beste RCT-ene viser ikke sikker reduksjon i tid til “return to play” eller lavere re-skaderate, men noen studier antyder mindre smerte i tidlig fase. 

​

Nøkkelstudier

1. Review 2024 (Vale et al.)
   Høykvalitetsdata støtter ikke at PRP forkorter tiden til retur til idrett eller reduserer re-skade, selv om smertelindring kan forekomme. 

2. Sports-RCT-oversikt 2024 (Raum et al.)
   Tre randomiserte studier med nøytral effekt på hovedendepunkter ved muskelstrekk; stor variasjon i protokoll. 

3. Systematisk RCT-review i idrett 2024
   Bekrefter at evidensen for muskelskader er mer usikker enn for kneartrose/sene, og trenger bedre studier.

​

​

​

​

​